Huff, dette brysomme kravet om kvinner i styrene
Men de finnes.
«Vi vil ha de mest kompetente personene, uavhengig av kjønn» er omkvedet fra omtrent samtlige norske bedriftsledere som tør å uttale seg kritisk til lovskjerpingen. Og dem heier vi på – de som tør å løfte debatten.
Samtidig mener vi at de bommer. Det blir rett og slett en litt lettvint form for argumentasjon. Den første innføringen av kjønnskvotering i styrer ble innført i 2004.. Ved innføringen var kun 15 prosent av norske styrerepresentanter kvinner. Siden den gang har andelen kvinner i norske styrer økt til 31,5 prosent i 2023 og 31,7 prosent i 2024, etter at den siste skjerpingen av loven ble vedtatt i januar 2024, med virkning fra januar 2025.
Følger vi argumentasjonen fra kritiske ledere av norske selskaper, skulle vi nesten sett en forvitring av styrenes kvalitet når loven over disse 20 årene har ført til en dobling av kvinner ved styrebordene. Det klarer vi rett og slett ikke å se at har skjedd.
Vi er overbevist om at de fleste av disse kvinnene har fortjent sin plass på bakgrunn av sin kompetanse, erfaring og kunnskap. Vi er også overbevist om at svært mange av disse kvinnene ville blitt forbigått – til tross for sin kompetanse – uten loven om kjønnsbalanse.
Vi tror ikke at det var 4864 flere kompetente kvinner å finne i 2024 enn i 2023. Vi tror at loven tvinger frem en endring i valgprosessene, hvor nettopp kompetanse vurderes på en grundigere måte når flere kandidater må vurderes. Dette handler om mangfold i styrene, og mangfold er lønnsomt for næringslivet. Vi tror helhjertet at alle styrer blir bedre av mest mulig balanse i kjønn, alder, erfaring og kompetanse. Det gir bedre beslutningsprosesser, økt innovasjon, bedre markedsforståelse, økt investorattraktivitet og styrket omdømme.
Ifølge NHO står kvinner for 63 prosent av bachelorgradene og 58 prosent av mastergradene i Norge. Likevel er bare 25 prosent av topplederne i de 200 største selskapene i Norge kvinner, ifølge Topplederbarometeret. Med andre ord finnes det enormt mange kompetente kvinner der ute som rett og slett ikke har samme synlighet som de like kompetente mennene.
Da må valgkomiteene tvinges til å se etter disse kvinnene. Tallenes tale fra 2004 til 2025 er klar – uten klare påbud blir enkleste vei å plukke mennene som vises best. Etter at første kjønnskvotering ble innført, er andelen kvinnelige styrerepresentanter mer enn doblet. Til internasjonal anerkjennelse.
Norge var et foregangsland da de innførte kjønnskvotering. Flere land i Europa har fulgt den norske modellen i tiårene etter. Norges Handelshøyskole forsket på hvordan aksjemarkedet reagerte på den første kjønnskvoteringen. Sett under ett reagerte markedet positivt på innføringen. Avkastningsmål basert på regnskapstall i årene etter at kvoteringen ble implementert, viser de samme trekkene og bekrefter aksjemarkedets reaksjon.
Det er med andre ord vanskelig å finne grunnlag for at styrene går glipp av den riktige kompetansen når de tvinges til å se om denne også finnes i den kvinnelige delen av befolkningen. Eller at styrearbeidet svekkes av at styrene tvinges inn i balanse. Tvert imot. Norske selskaper bør heller ønske loven velkommen og ta inn over seg at har de ikke funnet de kvinnene som trengs for å fylle lovkravet, har de gjort en for dårlig jobb.
Avslutningsvis vil vi gjerne glede alle valgkomiteer som sliter med å finne de riktige kvinnene til sine styrer: Innherred Næringsforening har i samarbeid med Steinkjer Næringsforening opprettet en egen styrekandidatportal. I skrivende stund har 60 kvinner og 38 menn fra Trøndelag registrert seg, klare til å stille i styreverv. Vi vet at blant disse kvinnene finnes det gode kandidater for nettopp ditt styre.
Kilder:
Revisorforeningen.no
nhho.no
regjeringen.no
Krav om kjønnsbalanse i styrene:
- Første trinn skal oppfylles senest 31. desember 2024:
- Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
- Andre trinn skal oppfylles senest 30. juni 2025:
- Foretak med flere enn 50 ansatte
- Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere
- Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem
- Tredje trinn skal oppfylles senest 30. juni 2026: Foretak med flere enn 30 ansatte
- Fjerde trinn skal oppfylles senest 30. juni 2027: Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
- Femte trinn skal oppfylles senest 30. juni 2028: Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
