Kronikk: Innherred - mulighetenes region
Den setningen sier noe viktig. Mennesker som kommer utenfra, legger ofte merke til det vi selv tar for gitt. Når en tilflytter opplever Innherred som en region som snakker om muligheter og leter etter løsninger, er det ikke bare en hyggelig tilbakemelding. Det er et signal om at fortellingen vi velger å formidle, faktisk kan påvirke om mennesker ser for seg en framtid her.
På Innherred har vi et helt unikt sammensatt arbeidsmarked. Vi er en av Norges sterkeste industriregioner, kombinert med et mangfold i næringslivet ellers, i offentlig og privat sektor. Samtidig er vi geografisk sett en region med sterke pendlermønster. Folk i hele regionen forflytter seg hver dag mellom kommunegrensene, mellom hjem og jobb og fritidsaktiviteter, stort sett fritt for ulemper, køkjøring og rushtrafikk.
Demografiutfordringene er reelle. Vi blir flere eldre, færre unge og færre i yrkesaktiv alder. Både bedriftene og kommunene vil merke kampen om arbeidskraft. Det vil bli krevende å rekruttere nok fagarbeidere, helsepersonell, lærere, ingeniører, ledere og gründere. Dette er ikke et forsøk på å snakke bort utfordringene. Poenget er at de kan ikke være det eneste vi diskuterer. Vi må også diskutere hvordan Innherred kan bli en region flere mennesker velger. Og jeg tror en svært viktig faktor er at de ser muligheter her.
På Innherred har vi et arbeidsmarked som bør framsnakkes mer. Her finnes globale aktører side om side med nasjonale, regionale og lokale virksomheter. Vi har store konsern, små nisjebedrifter og alt imellom.
Derfor bør vi vende perspektivet. Mangelen på folk er ikke i seg selv en god nyhet. Men knappheten på arbeidskraft tvinger fram et nytt blikk på mennesker, kompetanse og tilhørighet. Når folk blir den viktigste ressursen, må vi bli bedre til å vise hva de faktisk kan få til her. På Innherred kan flere få ansvar tidlig, komme tettere på beslutninger, bygge karriere, starte bedrift, utvikle ideer og påvirke samfunnet rundt seg.
Dette gjelder særlig ungdommene våre. Spørsmålet er hvordan vi får dem til å forstå hvilke muligheter de faktisk har, så de velger å bli – eller komme tilbake. Skolen skal selvsagt gi kunnskap, ferdigheter og frihet til å velge sin egen vei. Men den bør også gi ungdom et tydeligere bilde av arbeidslivet, kompetansebehovene og framtidsmulighetene som finnes i egen region. Når elever møter bedrifter, kommuner, fagmiljøer og rollemodeller tidligere, kan flere ta utdanningsvalg med Innherred som en reell del av fremtidsbildet sitt.
Derfor er dialogen om framtidens skole så viktig. Den handler ikke bare om hvilke utdanningstilbud vi skal ha, men om hvilken framtidstro vi klarer å bygge. Næringslivet må være tettere på. Kommunene må samarbeide bedre. Skolen må kjenne regionens muligheter, og ungdom må få møte arbeidslivet tidligere og oftere. Ikke for å overtale alle til å bli, men for å sikre at de vet hva de kan komme tilbake til, bygge videre på eller bli en del av.
Vi kan bruke de neste ti årene på å beskrive alt vi mangler. Eller vi kan bruke dem på å vise ungdom, tilflyttere og arbeidstakere hvilke muligheter som faktisk finnes her. Det betyr ikke at vi skal pynte på utfordringene. Det betyr at vi må møte dem med en sterkere fortelling, tettere samarbeid og en tydeligere invitasjon: Innherred trenger mennesker som vil bygge, lede, skape og delta.
Fremtidens Innherred er full av spennende karrieremuligheter – for de som allerede bor her og for de som ønsker å slå seg ned her.
Les flere nyheter
